Kano

Tekst og foto: Maria Kampesæter Kleiven // Sted: Lesja

Tilbake til kanoen

Ferie er lik tidsnød, turistfeller og travle familier. Eller? Vi tik et oppgjør med feriestresset og dro på leting etter hvilepulsen. I en kano.

Søken etter ro

Ikke noe vondt om sporty kajakker som tar deg raskt frem og glir rolig frem i allslags vann og vær. Eller brede ståbrett som nesten gir deg en følelse av å jobbe mot fysikkens lover og å bryte fars formaninger fra barndommen om å «ikke stå i båten». Mulighetene for å ta seg frem på vannet er mange, men vi ville tilbake til originalen. Den vi vokste opp med. Kanoen.

Kan nyttefarkosten kano være like gøy som da vi var små? Vi bestemte oss for å ta et oppgjør med feriestresset. Tilbake til den enkle ferien, nær naturen, uten masseturisme – og uten mobil. Etter at vi hadde passert Dombås og gjort de siste innkjøpene, sendte vi meldinger til de nærmeste om at de ikke måtte få panikk om de ikke fikk kontakt med oss. Eller om vi ikke la ut feriebilder på Facebook. Mobiltelefonene ble slått av, og vi pakket dem nede i sekken. Klare for kano.

«Å, du vakre Skogavatn».

Adjektivene sitter gjerne løst i lokale bygdesanger, og Lesjaskogsangen er ikke noe unntak. Fra hovedveien kan vi bare så vidt skimte vannet. Fra bilen får vi noen få glimt av skimrende vann som speiler seg i sola. Forventningen stiger. Vi kan likevel si oss enige med sangforfatteren når vi ankommer Lesjaskogsvatnet camping og utgangspunktet for turen. Lesjaskogsvatnet er omkranset av idyllisk furuskog og brytes bare opp av små, spennende øyer med furutrær.

Flytende ferietempo

Foran oss står ubrukte dager med padling, fisking og bading. Vi har hørt at det skal være mange små rivieraer langs Lesjaskogsvatnet, men vi har sørget for å pakke både shorts og stillongs. Fjellsommeren er etter erfaring ikke nødvendigvis den varmeste. Vi tar fatt på reisen med vår flytende følgesvenn, som også har fått ansvaret for bagasjebæringen. Denne gangen har vi ikke pakket like fornuftig som når vi for eksempel vandrer hytte til hytte. Da veies hver matvare, behovet for hvert plagg vurderes nøye. Dette kjennes ut som en luksusferie.

De første åretakene ut fra land kjennes befriende. For hvert tak senkes skuldrene et hakk. Padle, padle, padle. Til tross for å ha vært landkrabber i mange år, finner vi tilbake til den taktfaste rytmen.

Det blir noe meditativt over det hele. Vannet som skyves bak åren. Hvirvlene som oppstår og forsvinner igjen etter bare noen sekunder. De små bølgene sprer seg fra sidene når vi tar oss frem og forsvinner like fort. Vannet skjuler alle spor.

Tradisjonell sjarmør

Etter noen få timer i kanoen finner vi hvilepulsen. Vannet er rolig, og vi tar oss nesten uanstrengt frem. Vi tar oss god tid langs de mange krikene og krokene langs Lesjaskogsvatnet. En andefamilie krysser vika foran oss, uten å bry seg nevneverdig om de to nysgjerrige landkrabbene. Fisken vaker, og vi gleder oss til å prøve fiskelykken før middag. Forbi utløpet til Hyrjon, nedenfor mektige Kampen, hører vi suset fra Hyrjonfossen oppe i lia. Kanskje rekker vi en fottur likevel?

Som ferieutforskere på Lesjaskogsvatnet er vi enige om at kanoen er undervurdert. Selv om ekspedisjonen vår er lite utfordrende og relativt moderne, føler vi at vi drar litt tilbake i tid. Vi skjønner at foreldregenerasjonen vår ble forelsket i den stødige sjarmøren, som byr på så mange muligheter for opplevelser til vanns. Vi må likevel til land for natten, og finner fort et egnet sted for teltet vårt. Etter å ha fortøyd for kvelden, steker vi vår selvfiskede ørret i pannen på bålet. Der er det bare oss, bålet og stjernehimmelen som speiler seg i Lesjaskogsvatnet. Roen har senket seg, og vi konkluderer med at kanoen er kul.

Her kan du leie kano, robåt eller kajakk!

<% formatOccasionDate(occasions.start) %> - <% formatOccasionDate(occasions.end) %>
<% categoryById(item).text %>
<% geoById(item).text %>