En ny generasjon for gamle bygg

I Norge er det et stort antall verneverdige bygninger. Og mange er vernet, felles for begge kategorier er at de er kulturminner. Bygningene står, men ikke alle står like godt. Og for å holde dem ved like og autentiske, trengs det å blåse liv i gammelt håndverk.

Langvarig prosjekt

I Vågå har Dag Lindvig og kona Ingunn Munch skapt en ny æra for gården Gammel-Kleppe. Da de kjøpte gården i 1986 var den forfalt. Det har tatt dem 15 år å restaurere gården, som i dag er hjemmet til familien. Slik gården har huset tidligere generasjoner. List- slekta som døde ut i 1926 hadde da sittet på gården i 900 år. Og dette er bare en brøkdel av historien som sitter i veggene på gården.

Omfattende husvask

I dag er Lindvig og Munch vertskap for gjester som er på ferie, eller holder arrangement på Gammel-Kleppe, som har status som Kulturarvhotell. Årlig bruker de 150 liter med grønnsåpe til husvasken. Gårdstunet er det eneste i landet som er fredet to ganger i Norge. I dag er 9 av 14 bygninger fredet, og for å få restaurert de gamle bygningene har de vært helt avhengige av fagkompetanse.

Lokal kompetanse

Lokalt finnes det en viktig ressurs med denne spesialkompetansen – Handverksskolen på Hjerleid. Også her sitter historien i veggene. Den tradisjonsrike skolen er opptatt av å ta vare på kulturarven og tradisjonene.

– Hos oss blir hånvderkstradisjonene holdt i hevd. Samtidig er vi bevisste på at håndverket må videreutvikles for å tilpasse seg samtid og fremtid, sier rektor ved skolen, Helle Hundevadt.

Årlig utdanner Handverkskolen mange elever i ulike tradisjonshåndverk, som igjen sørger for at gamle bygninger lever videre inn i fremtiden.

– Skal en oppnå god restaurering av kulturminne, må en ha godt kvalifiserte håndverkere. Skal en bli god på dette, må en kjenne til hvordan en bygning er bygd, og det læres med å bygge kopier av eldre hus, er Erik Lillebråten, direktør for Norsk Kulturarv, klar på.